بِسۡمِ ٱللَّهِ ٱلرَّحۡمَٰنِ ٱلرَّحِيمِ
75:1لَآ أُقۡسِمُ بِيَوۡمِ ٱلۡقِيَٰمَةِ
Nei! Jeg sverger ved oppstandelsens dag
75:2وَلَآ أُقۡسِمُ بِٱلنَّفۡسِ ٱللَّوَّامَةِ
og enhver sjel som irettesetter seg selv
75:3أَيَحۡسَبُ ٱلۡإِنسَٰنُ أَلَّن نَّجۡمَعَ عِظَامَهُۥ
Tror mennesket at Vi aldri kan samle sammen hans knokler
75:4بَلَىٰ قَٰدِرِينَ عَلَىٰٓ أَن نُّسَوِّيَ بَنَانَهُۥ
Jo, sannelig, Vi kan til og med forme hans fingertupper
75:5بَلۡ يُرِيدُ ٱلۡإِنسَٰنُ لِيَفۡجُرَ أَمَامَهُۥ
Mennesket vil fortsette et syndefullt liv
75:6يَسۡـَٔلُ أَيَّانَ يَوۡمُ ٱلۡقِيَٰمَةِ
og han spør: «Når kommer så oppstandelsens dag?»
75:7فَإِذَا بَرِقَ ٱلۡبَصَرُ
Når synet blendes
75:8وَخَسَفَ ٱلۡقَمَرُ
og månen formørkes
75:9وَجُمِعَ ٱلشَّمۡسُ وَٱلۡقَمَرُ
når sol og måne blir ett
75:10يَقُولُ ٱلۡإِنسَٰنُ يَوۡمَئِذٍ أَيۡنَ ٱلۡمَفَرُّ
– denne dag vil mennesket si: «Hvor finnes tilflukt?»
75:11كـَلَّا لَا وَزَرَ
Nei! Det finnes intet fristed
75:12إِلَىٰ رَبِّكَ يَوۡمَئِذٍ ٱلۡمُسۡتَقَرُّ
På denne dag blir oppholdsstedet hos Herren
75:13يُنَبَّؤُاْ ٱلۡإِنسَٰنُ يَوۡمَئِذِۭ بِمَا قَدَّمَ وَأَخَّرَ
På denne dag får mennesket vite hva han har utrettet og hva han har forsømt
75:14بَلِ ٱلۡإِنسَٰنُ عَلَىٰ نَفۡسِهِۦ بَصِيرَةٌ
Mennesket blir avklaring mot seg selv
75:15وَلَوۡ أَلۡقَىٰ مَعَاذِيرَهُۥ
selv om han bringer sine unnskyldninger
75:16لَا تُحَرِّكۡ بِهِۦ لِسَانَكَ لِتَعۡجَلَ بِهِۦٓ
La ikke tungen løpe for å skynde på åpenbaringen
75:17إِنَّ عَلَيۡنَا جَمۡعَهُۥ وَقُرۡءَانَهُۥ
Vår oppgave er dens sammensetning og dens fremføring
75:18فَإِذَا قَرَأۡنَٰهُ فَٱتَّبِعۡ قُرۡءَانَهُۥ
Så når Vi resiterer den, så følg med i dens resitasjon
75:19ثُمَّ إِنَّ عَلَيۡنَا بَيَانَهُۥ
Derpå er det Vår oppgave å utlegge den
75:20كـَلَّا بَلۡ تُحِبُّونَ ٱلۡعَاجِلَةَ
Nei, dere elsker det som iler hen
75:21وَتَذَرُونَ ٱلۡأٓخِرَةَ
og lar det hinsidige ligge
75:22وُجُوهٌ يَوۡمَئِذٍ نَّاضِرَةٌ
På den dag finnes strålende ansikter
75:23إِلَىٰ رَبِّهَا نَاظِرَةٌ
som ser på Herren
75:24وَوُجُوهٌ يَوۡمَئِذِۭ بَاسِرَةٌ
og på den dag finnes ansikter som er formørkede
75:25تَظُنُّ أَن يُفۡعَلَ بِهَا فَاقِرَةٌ
så man kunne tro at noe skrekkelig er over dem
75:26كـَلَّآ إِذَا بَلَغَتِ ٱلتَّرَاقِيَ
Nei, når sjelen kommer opp i halsen, og man sier
75:27وَقِيلَ مَنۡۜ رَاقٍ
«Hvem kan gjøre en besvergelse?»
75:28وَظَنَّ أَنَّهُ ٱلۡفِرَاقُ
Og den døende forstår at det er avskjeden
75:29وَٱلۡتَفَّتِ ٱلسَّاقُ بِٱلسَّاقِ
og snor bena om hverandre
75:30إِلَىٰ رَبِّكَ يَوۡمَئِذٍ ٱلۡمَسَاقُ
Denne dag går turen til Herren
75:31فَلَا صَدَّقَ وَلَا صَلَّىٰ
Ikke trodde han, og ikke bad han
75:32وَلَٰكِن كَذَّبَ وَتَوَلَّىٰ
men han fornektet og snudde seg bort
75:33ثُمَّ ذَهَبَ إِلَىٰٓ أَهۡلِهِۦ يَتَمَطَّىٰٓ
og gikk så hjem til sine med stolte steg
75:34أَوۡلَىٰ لَكَ فَأَوۡلَىٰ
Ve deg, ve
75:35ثُمَّ أَوۡلَىٰ لَكَ فَأَوۡلَىٰٓ
Ja, ve deg, ve
75:36أَيَحۡسَبُ ٱلۡإِنسَٰنُ أَن يُتۡرَكَ سُدًى
Tror mennesket at det overlates til seg selv
75:37أَلَمۡ يَكُ نُطۡفَةً مِّن مَّنِيٍّ يُمۡنَىٰ
Var det ikke en dråpe utstøtt sæd
75:38ثُمَّ كَانَ عَلَقَةً فَخَلَقَ فَسَوَّىٰ
Så ble det det minste foster. Og Han skapte og formet
75:39فَجَعَلَ مِنۡهُ ٱلزَّوۡجَيۡنِ ٱلذَّكَرَ وَٱلۡأُنثَىٰٓ
og laget det til to sorter, mann og kvinne
75:40أَلَيۡسَ ذَٰلِكَ بِقَٰدِرٍ عَلَىٰٓ أَن يُحۡـِۧيَ ٱلۡمَوۡتَىٰ
Skulle ikke Han være i stand til å gi de døde liv
Translation: Einar Berg.