Surah 75 · 40 verses · Einar Berg

Surah Al-Qiyamah in Norwegian

In English with tafsir

بِسۡمِ ٱللَّهِ ٱلرَّحۡمَٰنِ ٱلرَّحِيمِ

75:1

لَآ أُقۡسِمُ بِيَوۡمِ ٱلۡقِيَٰمَةِ

Nei! Jeg sverger ved oppstandelsens dag

75:2

وَلَآ أُقۡسِمُ بِٱلنَّفۡسِ ٱللَّوَّامَةِ

og enhver sjel som irettesetter seg selv

75:3

أَيَحۡسَبُ ٱلۡإِنسَٰنُ أَلَّن نَّجۡمَعَ عِظَامَهُۥ

Tror mennesket at Vi aldri kan samle sammen hans knokler

75:4

بَلَىٰ قَٰدِرِينَ عَلَىٰٓ أَن نُّسَوِّيَ بَنَانَهُۥ

Jo, sannelig, Vi kan til og med forme hans fingertupper

75:5

بَلۡ يُرِيدُ ٱلۡإِنسَٰنُ لِيَفۡجُرَ أَمَامَهُۥ

Mennesket vil fortsette et syndefullt liv

75:6

يَسۡـَٔلُ أَيَّانَ يَوۡمُ ٱلۡقِيَٰمَةِ

og han spør: «Når kommer så oppstandelsens dag?»

75:7

فَإِذَا بَرِقَ ٱلۡبَصَرُ

Når synet blendes

75:8

وَخَسَفَ ٱلۡقَمَرُ

og månen formørkes

75:9

وَجُمِعَ ٱلشَّمۡسُ وَٱلۡقَمَرُ

når sol og måne blir ett

75:10

يَقُولُ ٱلۡإِنسَٰنُ يَوۡمَئِذٍ أَيۡنَ ٱلۡمَفَرُّ

– denne dag vil mennesket si: «Hvor finnes tilflukt?»

75:11

كـَلَّا لَا وَزَرَ

Nei! Det finnes intet fristed

75:12

إِلَىٰ رَبِّكَ يَوۡمَئِذٍ ٱلۡمُسۡتَقَرُّ

På denne dag blir oppholdsstedet hos Herren

75:13

يُنَبَّؤُاْ ٱلۡإِنسَٰنُ يَوۡمَئِذِۭ بِمَا قَدَّمَ وَأَخَّرَ

På denne dag får mennesket vite hva han har utrettet og hva han har forsømt

75:14

بَلِ ٱلۡإِنسَٰنُ عَلَىٰ نَفۡسِهِۦ بَصِيرَةٌ

Mennesket blir avklaring mot seg selv

75:15

وَلَوۡ أَلۡقَىٰ مَعَاذِيرَهُۥ

selv om han bringer sine unnskyldninger

75:16

لَا تُحَرِّكۡ بِهِۦ لِسَانَكَ لِتَعۡجَلَ بِهِۦٓ

La ikke tungen løpe for å skynde på åpenbaringen

75:17

إِنَّ عَلَيۡنَا جَمۡعَهُۥ وَقُرۡءَانَهُۥ

Vår oppgave er dens sammensetning og dens fremføring

75:18

فَإِذَا قَرَأۡنَٰهُ فَٱتَّبِعۡ قُرۡءَانَهُۥ

Så når Vi resiterer den, så følg med i dens resitasjon

75:19

ثُمَّ إِنَّ عَلَيۡنَا بَيَانَهُۥ

Derpå er det Vår oppgave å utlegge den

75:20

كـَلَّا بَلۡ تُحِبُّونَ ٱلۡعَاجِلَةَ

Nei, dere elsker det som iler hen

75:21

وَتَذَرُونَ ٱلۡأٓخِرَةَ

og lar det hinsidige ligge

75:22

وُجُوهٌ يَوۡمَئِذٍ نَّاضِرَةٌ

På den dag finnes strålende ansikter

75:23

إِلَىٰ رَبِّهَا نَاظِرَةٌ

som ser på Herren

75:24

وَوُجُوهٌ يَوۡمَئِذِۭ بَاسِرَةٌ

og på den dag finnes ansikter som er formørkede

75:25

تَظُنُّ أَن يُفۡعَلَ بِهَا فَاقِرَةٌ

så man kunne tro at noe skrekkelig er over dem

75:26

كـَلَّآ إِذَا بَلَغَتِ ٱلتَّرَاقِيَ

Nei, når sjelen kommer opp i halsen, og man sier

75:27

وَقِيلَ مَنۡۜ رَاقٍ

«Hvem kan gjøre en besvergelse?»

75:28

وَظَنَّ أَنَّهُ ٱلۡفِرَاقُ

Og den døende forstår at det er avskjeden

75:29

وَٱلۡتَفَّتِ ٱلسَّاقُ بِٱلسَّاقِ

og snor bena om hverandre

75:30

إِلَىٰ رَبِّكَ يَوۡمَئِذٍ ٱلۡمَسَاقُ

Denne dag går turen til Herren

75:31

فَلَا صَدَّقَ وَلَا صَلَّىٰ

Ikke trodde han, og ikke bad han

75:32

وَلَٰكِن كَذَّبَ وَتَوَلَّىٰ

men han fornektet og snudde seg bort

75:33

ثُمَّ ذَهَبَ إِلَىٰٓ أَهۡلِهِۦ يَتَمَطَّىٰٓ

og gikk så hjem til sine med stolte steg

75:34

أَوۡلَىٰ لَكَ فَأَوۡلَىٰ

Ve deg, ve

75:35

ثُمَّ أَوۡلَىٰ لَكَ فَأَوۡلَىٰٓ

Ja, ve deg, ve

75:36

أَيَحۡسَبُ ٱلۡإِنسَٰنُ أَن يُتۡرَكَ سُدًى

Tror mennesket at det overlates til seg selv

75:37

أَلَمۡ يَكُ نُطۡفَةً مِّن مَّنِيٍّ يُمۡنَىٰ

Var det ikke en dråpe utstøtt sæd

75:38

ثُمَّ كَانَ عَلَقَةً فَخَلَقَ فَسَوَّىٰ

Så ble det det minste foster. Og Han skapte og formet

75:39

فَجَعَلَ مِنۡهُ ٱلزَّوۡجَيۡنِ ٱلذَّكَرَ وَٱلۡأُنثَىٰٓ

og laget det til to sorter, mann og kvinne

75:40

أَلَيۡسَ ذَٰلِكَ بِقَٰدِرٍ عَلَىٰٓ أَن يُحۡـِۧيَ ٱلۡمَوۡتَىٰ

Skulle ikke Han være i stand til å gi de døde liv

Translation: Einar Berg.