بِسۡمِ ٱللَّهِ ٱلرَّحۡمَٰنِ ٱلرَّحِيمِ
79:1وَٱلنَّٰزِعَٰتِ غَرۡقًا
Ved dem som trekker ut og spenner
79:2وَٱلنَّٰشِطَٰتِ نَشۡطًا
Ved dem som går ivrig frem
79:3وَٱلسَّٰبِحَٰتِ سَبۡحًا
Ved dem som siger frem
79:4فَٱلسَّٰبِقَٰتِ سَبۡقًا
og så tar ledelsen
79:5فَٱلۡمُدَبِّرَٰتِ أَمۡرًا
og tar seg av saken
79:6يَوۡمَ تَرۡجُفُ ٱلرَّاجِفَةُ
Den dag når rystelsen ryster
79:7تَتۡبَعُهَا ٱلرَّادِفَةُ
og følges av rystelse
79:8قُلُوبٌ يَوۡمَئِذٍ وَاجِفَةٌ
på denne dag vil hjertene banke
79:9أَبۡصَٰرُهَا خَٰشِعَةٌ
og blikkene slås ned
79:10يَقُولُونَ أَءِنَّا لَمَرۡدُودُونَ فِي ٱلۡحَافِرَةِ
De sier: «Skal vi bringes tilbake til det vi var
79:11أَءِذَا كُنَّا عِظَٰمًا نَّخِرَةً
Når vi er morkne ben?»
79:12قَالُواْ تِلۡكَ إِذًا كَرَّةٌ خَاسِرَةٌ
Og de tilføyer: «Det vil være en retur med tap!»
79:13فَإِنَّمَا هِيَ زَجۡرَةٌ وَٰحِدَةٌ
Men det lyder et eneste skrall
79:14فَإِذَا هُم بِٱلسَّاهِرَةِ
og så er de lys våkne
79:15هَلۡ أَتَىٰكَ حَدِيثُ مُوسَىٰٓ
Historien om Moses har vel nådd deg
79:16إِذۡ نَادَىٰهُ رَبُّهُۥ بِٱلۡوَادِ ٱلۡمُقَدَّسِ طُوًى
Da Herren ropte til ham i den hellige dal Tuwa
79:17ٱذۡهَبۡ إِلَىٰ فِرۡعَوۡنَ إِنَّهُۥ طَغَىٰ
«Gå til Farao! Han er oppsetsig
79:18فَقُلۡ هَل لَّكَ إِلَىٰٓ أَن تَزَكَّىٰ
Og si: ’Ønsker du ikke å rense deg
79:19وَأَهۡدِيَكَ إِلَىٰ رَبِّكَ فَتَخۡشَىٰ
og at jeg leder deg hen til Herren, så du kan vise gudsfrykt?’»
79:20فَأَرَىٰهُ ٱلۡأٓيَةَ ٱلۡكُبۡرَىٰ
Så viste Han ham det største jærtegnet
79:21فَكَذَّبَ وَعَصَىٰ
men han forkastet og var ulydig
79:22ثُمَّ أَدۡبَرَ يَسۡعَىٰ
Så vendte han ryggen og fjernet seg raskt
79:23فَحَشَرَ فَنَادَىٰ
sammenkalte folk
79:24فَقَالَ أَنَا۠ رَبُّكُمُ ٱلۡأَعۡلَىٰ
og sa: «Jeg er deres høyeste herre.»
79:25فَأَخَذَهُ ٱللَّهُ نَكَالَ ٱلۡأٓخِرَةِ وَٱلۡأُولَىٰٓ
Så tok Gud ham fatt med den hinsidiges og denne verdens straff
79:26إِنَّ فِي ذَٰلِكَ لَعِبۡرَةً لِّمَن يَخۡشَىٰٓ
I dette er visselig en lærepenge for den som har gudsfykt
79:27ءَأَنتُمۡ أَشَدُّ خَلۡقًا أَمِ ٱلسَّمَآءُۚ بَنَىٰهَا
Er dere mer krevende å skape, eller himmelen Han har bygget
79:28رَفَعَ سَمۡكَهَا فَسَوَّىٰهَا
Han hevet opp dens tak og gav den form
79:29وَأَغۡطَشَ لَيۡلَهَا وَأَخۡرَجَ ضُحَىٰهَا
lot dens natt bli mørk og lot morgenlyset komme frem
79:30وَٱلۡأَرۡضَ بَعۡدَ ذَٰلِكَ دَحَىٰهَآ
Så bredte Han jorden ut
79:31أَخۡرَجَ مِنۡهَا مَآءَهَا وَمَرۡعَىٰهَا
og brakte frem av den vann og grønne enger
79:32وَٱلۡجِبَالَ أَرۡسَىٰهَا
og Han gav fjellene fast feste
79:33مَتَٰعًا لَّكُمۡ وَلِأَنۡعَٰمِكُمۡ
til glede for dere og deres hjorder
79:34فَإِذَا جَآءَتِ ٱلطَّآمَّةُ ٱلۡكُبۡرَىٰ
Når så den store katastrofe inntreffer
79:35يَوۡمَ يَتَذَكَّرُ ٱلۡإِنسَٰنُ مَا سَعَىٰ
den dag når mennesket kommer i hu hva han jaget etter
79:36وَبُرِّزَتِ ٱلۡجَحِيمُ لِمَن يَرَىٰ
og helvete bringes frem for alle som ser
79:37فَأَمَّا مَن طَغَىٰ
da skal den som var oppsetsig
79:38وَءَاثَرَ ٱلۡحَيَوٰةَ ٱلدُّنۡيَا
og foretrakk jordelivet
79:39فَإِنَّ ٱلۡجَحِيمَ هِيَ ٱلۡمَأۡوَىٰ
få helvete til herberge
79:40وَأَمَّا مَنۡ خَافَ مَقَامَ رَبِّهِۦ وَنَهَى ٱلنَّفۡسَ عَنِ ٱلۡهَوَىٰ
Men den som fryktet Herrens maktstilling og nektet seg sine lyster
79:41فَإِنَّ ٱلۡجَنَّةَ هِيَ ٱلۡمَأۡوَىٰ
– se, paradisets have er herberget
79:42يَسۡـَٔلُونَكَ عَنِ ٱلسَّاعَةِ أَيَّانَ مُرۡسَىٰهَا
De spør deg om timen, om når den kommer
79:43فِيمَ أَنتَ مِن ذِكۡرَىٰهَآ
Hva kan vel du si om dette
79:44إِلَىٰ رَبِّكَ مُنتَهَىٰهَآ
Dens endelige tid beror hos Herren
79:45إِنَّمَآ أَنتَ مُنذِرُ مَن يَخۡشَىٰهَا
Du er bare en advarer for dem som frykter den
79:46كَأَنَّهُمۡ يَوۡمَ يَرَوۡنَهَا لَمۡ يَلۡبَثُوٓاْ إِلَّا عَشِيَّةً أَوۡ ضُحَىٰهَا
Den dag de får se den, blir det som om de hadde ventet bare en kveld eller en morgenstund
Translation: Einar Berg.