بِسۡمِ ٱللَّهِ ٱلرَّحۡمَٰنِ ٱلرَّحِيمِ
70:1سَأَلَ سَآئِلُۢ بِعَذَابٍ وَاقِعٍ
En som spør, etterlyser den tilstundende straff
70:2لِّلۡكَٰفِرِينَ لَيۡسَ لَهُۥ دَافِعٌ
for de vantro, som ingen kan avverge
70:3مِّنَ ٱللَّهِ ذِي ٱلۡمَعَارِجِ
fra Gud, himmelstigens Herre
70:4تَعۡرُجُ ٱلۡمَلَٰٓئِكَةُ وَٱلرُّوحُ إِلَيۡهِ فِي يَوۡمٍ كَانَ مِقۡدَارُهُۥ خَمۡسِينَ أَلۡفَ سَنَةٍ
til Ham stiger englene og Ånden opp, på en dag hvis utstrekning er femti tusen år
70:5فَٱصۡبِرۡ صَبۡرًا جَمِيلًا
Så vis vakkert tålmod
70:6إِنَّهُمۡ يَرَوۡنَهُۥ بَعِيدًا
De anser den langt borte
70:7وَنَرَىٰهُ قَرِيبًا
men Vi ser den nær
70:8يَوۡمَ تَكُونُ ٱلسَّمَآءُ كَٱلۡمُهۡلِ
Den dag, når himmelen blir som smeltet kobber
70:9وَتَكُونُ ٱلۡجِبَالُ كَٱلۡعِهۡنِ
og fjellene som kardet ull
70:10وَلَا يَسۡـَٔلُ حَمِيمٌ حَمِيمًا
når venn ikke snakker til venn
70:11يُبَصَّرُونَهُمۡۚ يَوَدُّ ٱلۡمُجۡرِمُ لَوۡ يَفۡتَدِي مِنۡ عَذَابِ يَوۡمِئِذِۭ بِبَنِيهِ
når de får se hverandre. Synderen vil ønske at han kunne løskjøpe seg fra denne dags straff med sine barn
70:12وَصَٰحِبَتِهِۦ وَأَخِيهِ
sin hustru, sin bror
70:13وَفَصِيلَتِهِ ٱلَّتِي تُـٔۡوِيهِ
sin slekt som gav ham ly
70:14وَمَن فِي ٱلۡأَرۡضِ جَمِيعًا ثُمَّ يُنجِيهِ
og alle som på jorden er, om dette så berget ham
70:15كـَلَّآۖ إِنَّهَا لَظَىٰ
Men nei, det er en luende ild
70:16نَزَّاعَةً لِّلشَّوَىٰ
som tar hele huden av hodet
70:17تَدۡعُواْ مَنۡ أَدۡبَرَ وَتَوَلَّىٰ
som kaller på den som snudde ryggen og vendte seg bort
70:18وَجَمَعَ فَأَوۡعَىٰٓ
som samlet og la i lader
70:19إِنَّ ٱلۡإِنسَٰنَ خُلِقَ هَلُوعًا
Mennesket er av natur småskårent
70:20إِذَا مَسَّهُ ٱلشَّرُّ جَزُوعًا
Når ondt treffer ham, er han engstelig
70:21وَإِذَا مَسَّهُ ٱلۡخَيۡرُ مَنُوعًا
og når godt overgår ham, er han påholden
70:22إِلَّا ٱلۡمُصَلِّينَ
Unntatt er de som forretter bønnen
70:23ٱلَّذِينَ هُمۡ عَلَىٰ صَلَاتِهِمۡ دَآئِمُونَ
og som er vedholdende i bønnen
70:24وَٱلَّذِينَ فِيٓ أَمۡوَٰلِهِمۡ حَقٌّ مَّعۡلُومٌ
som i det de eier anerkjenner en rett
70:25لِّلسَّآئِلِ وَٱلۡمَحۡرُومِ
for tiggeren og den trengende
70:26وَٱلَّذِينَ يُصَدِّقُونَ بِيَوۡمِ ٱلدِّينِ
og som tror på dommens dag
70:27وَٱلَّذِينَ هُم مِّنۡ عَذَابِ رَبِّهِم مُّشۡفِقُونَ
de som bever for Herrens straff
70:28إِنَّ عَذَابَ رَبِّهِمۡ غَيۡرُ مَأۡمُونٍ
for Herrens straff kan ingen føle seg trygg
70:29وَٱلَّذِينَ هُمۡ لِفُرُوجِهِمۡ حَٰفِظُونَ
som holder sitt kjønnsliv i tømme
70:30إِلَّا عَلَىٰٓ أَزۡوَٰجِهِمۡ أَوۡ مَا مَلَكَتۡ أَيۡمَٰنُهُمۡ فَإِنَّهُمۡ غَيۡرُ مَلُومِينَ
unntatt overfor sine hustruer og sine slavinner, for da kan de ikke bebreides
70:31فَمَنِ ٱبۡتَغَىٰ وَرَآءَ ذَٰلِكَ فَأُوْلَٰٓئِكَ هُمُ ٱلۡعَادُونَ
men den som begjærer noe utover dette, slike går over grensen
70:32وَٱلَّذِينَ هُمۡ لِأَمَٰنَٰتِهِمۡ وَعَهۡدِهِمۡ رَٰعُونَ
som passer betrodd gods og sine forpliktelser
70:33وَٱلَّذِينَ هُم بِشَهَٰدَٰتِهِمۡ قَآئِمُونَ
som står fast i sine vitnemål
70:34وَٱلَّذِينَ هُمۡ عَلَىٰ صَلَاتِهِمۡ يُحَافِظُونَ
og overholder sine bønner
70:35أُوْلَٰٓئِكَ فِي جَنَّٰتٍ مُّكۡرَمُونَ
Disse, i paradisets haver skal de være og de vises all ære
70:36فَمَالِ ٱلَّذِينَ كَفَرُواْ قِبَلَكَ مُهۡطِعِينَ
Hva er det med de vantro som kommer frem foran deg og strekker hals
70:37عَنِ ٱلۡيَمِينِ وَعَنِ ٱلشِّمَالِ عِزِينَ
i smågrupper fra høyre og fra venstre
70:38أَيَطۡمَعُ كُلُّ ٱمۡرِيٍٕ مِّنۡهُمۡ أَن يُدۡخَلَ جَنَّةَ نَعِيمٍ
Ønsker hver av dem å bli ført inn i lykksalighetens have
70:39كـَلَّآۖ إِنَّا خَلَقۡنَٰهُم مِّمَّا يَعۡلَمُونَ
Å nei, Vi har skapt dem av det de vet
70:40فَلَآ أُقۡسِمُ بِرَبِّ ٱلۡمَشَٰرِقِ وَٱلۡمَغَٰرِبِ إِنَّا لَقَٰدِرُونَ
Å nei! Jeg sverger ved østens og vestens Herre, Vi ville visselig være i stand til
70:41عَلَىٰٓ أَن نُّبَدِّلَ خَيۡرًا مِّنۡهُمۡ وَمَا نَحۡنُ بِمَسۡبُوقِينَ
å skifte dem ut, med noe bedre enn dem, og ingen kan komme Oss i forkjøpet
70:42فَذَرۡهُمۡ يَخُوضُواْ وَيَلۡعَبُواْ حَتَّىٰ يُلَٰقُواْ يَوۡمَهُمُ ٱلَّذِي يُوعَدُونَ
La dem prate og leke seg til de møter den dag som er lovet dem
70:43يَوۡمَ يَخۡرُجُونَ مِنَ ٱلۡأَجۡدَاثِ سِرَاعًا كَأَنَّهُمۡ إِلَىٰ نُصُبٍ يُوفِضُونَ
den dag de haster frem fra gravene, som kappløp de til et mål
70:44خَٰشِعَةً أَبۡصَٰرُهُمۡ تَرۡهَقُهُمۡ ذِلَّةٌۚ ذَٰلِكَ ٱلۡيَوۡمُ ٱلَّذِي كَانُواْ يُوعَدُونَ
med nedslagne blikk mens fornedrelsen dekker dem. Dette er dagen som ble lovet dem
Translation: Einar Berg.