Surah 26 · 227 verses · Einar Berg

Surah Ash-Shu'ara in Norwegian

In English with tafsir

بِسۡمِ ٱللَّهِ ٱلرَّحۡمَٰنِ ٱلرَّحِيمِ

26:1

طسٓمٓ

Ta Sin Mim

26:2

تِلۡكَ ءَايَٰتُ ٱلۡكِتَٰبِ ٱلۡمُبِينِ

Dette er den klare skriftens ord

26:3

لَعَلَّكَ بَٰخِعٌ نَّفۡسَكَ أَلَّا يَكُونُواْ مُؤۡمِنِينَ

Kanskje gremmer du deg til døde over at de ikke vil anta troen

26:4

إِن نَّشَأۡ نُنَزِّلۡ عَلَيۡهِم مِّنَ ٱلسَّمَآءِ ءَايَةً فَظَلَّتۡ أَعۡنَٰقُهُمۡ لَهَا خَٰضِعِينَ

Om Vi vil, kan Vi sende ned over dem et tegn fra oven, som deres nakker vil forbli bøyet under

26:5

وَمَا يَأۡتِيهِم مِّن ذِكۡرٍ مِّنَ ٱلرَّحۡمَٰنِ مُحۡدَثٍ إِلَّا كَانُواْ عَنۡهُ مُعۡرِضِينَ

Ingen ny formaning kommer til dem fra den Barmhjertige uten at de snur seg bort fra den

26:6

فَقَدۡ كَذَّبُواْ فَسَيَأۡتِيهِمۡ أَنۢبَٰٓؤُاْ مَا كَانُواْ بِهِۦ يَسۡتَهۡزِءُونَ

De forkaster, men snart vil nyheter nå dem om det de drev ap med

26:7

أَوَلَمۡ يَرَوۡاْ إِلَى ٱلۡأَرۡضِ كَمۡ أَنۢبَتۡنَا فِيهَا مِن كُلِّ زَوۡجٍ كَرِيمٍ

Legger de ikke merke til jorden, hvor mange herlige sorter Vi har latt vokse frem på den

26:8

إِنَّ فِي ذَٰلِكَ لَأٓيَةًۖ وَمَا كَانَ أَكۡثَرُهُم مُّؤۡمِنِينَ

I dette er sannelig et jærtegn, men folk flest tror ikke

26:9

وَإِنَّ رَبَّكَ لَهُوَ ٱلۡعَزِيزُ ٱلرَّحِيمُ

Herren er i sannhet den Mektige, den Nåderike

26:10

وَإِذۡ نَادَىٰ رَبُّكَ مُوسَىٰٓ أَنِ ٱئۡتِ ٱلۡقَوۡمَ ٱلظَّٰلِمِينَ

En gang kalte Herren på Moses: «Gå til det urettferdige folk

26:11

قَوۡمَ فِرۡعَوۡنَۚ أَلَا يَتَّقُونَ

Faraos folk! Vil de da ikke frykte Gud?»

26:12

قَالَ رَبِّ إِنِّيٓ أَخَافُ أَن يُكَذِّبُونِ

Han svarte: «Herre, jeg frykter at de vil kalle meg løgner

26:13

وَيَضِيقُ صَدۡرِي وَلَا يَنطَلِقُ لِسَانِي فَأَرۡسِلۡ إِلَىٰ هَٰرُونَ

og mitt bryst vil snøre seg sammen og mitt tungebånd ikke løses. Så henvend Deg til Aron

26:14

وَلَهُمۡ عَلَيَّ ذَنۢبٌ فَأَخَافُ أَن يَقۡتُلُونِ

De har også en skyldanklage mot meg, og jeg frykter at de vil drepe meg.»

26:15

قَالَ كـَلَّاۖ فَٱذۡهَبَا بِـَٔايَٰتِنَآۖ إِنَّا مَعَكُم مُّسۡتَمِعُونَ

Han sa: «Å neida, men gå begge to med Vårt ord, og Vi skal være med dere og lytte til

26:16

فَأۡتِيَا فِرۡعَوۡنَ فَقُولَآ إِنَّا رَسُولُ رَبِّ ٱلۡعَٰلَمِينَ

Gå til Farao, og si: ’Vi er sendebud for all verdens Herre

26:17

أَنۡ أَرۡسِلۡ مَعَنَا بَنِيٓ إِسۡرَٰٓءِيلَ

Send med oss Israels barn!’»

26:18

قَالَ أَلَمۡ نُرَبِّكَ فِينَا وَلِيدًا وَلَبِثۡتَ فِينَا مِنۡ عُمُرِكَ سِنِينَ

Farao svarte: «Har vi ikke oppdratt deg blant oss som barn? Var ikke du hos oss mange år av ditt liv

26:19

وَفَعَلۡتَ فَعۡلَتَكَ ٱلَّتِي فَعَلۡتَ وَأَنتَ مِنَ ٱلۡكَٰفِرِينَ

Og du gjorde den gjerning du gjorde, og var utakknemlig!»

26:20

قَالَ فَعَلۡتُهَآ إِذًا وَأَنَا۠ مِنَ ٱلضَّآلِّينَ

Moses sa: «Jeg gjorde det den gang, da jeg var av dem som fór vill

26:21

فَفَرَرۡتُ مِنكُمۡ لَمَّا خِفۡتُكُمۡ فَوَهَبَ لِي رَبِّي حُكۡمًا وَجَعَلَنِي مِنَ ٱلۡمُرۡسَلِينَ

og så flyktet jeg, da jeg fryktet dere. Men Herren gav meg visdom, og gjorde meg til sendebud

26:22

وَتِلۡكَ نِعۡمَةٌ تَمُنُّهَا عَلَيَّ أَنۡ عَبَّدتَّ بَنِيٓ إِسۡرَٰٓءِيلَ

Er denne godhet du har vist meg en unnskyldning for å trellbinde Israels barn?»

26:23

قَالَ فِرۡعَوۡنُ وَمَا رَبُّ ٱلۡعَٰلَمِينَ

Farao svarte: «Hva er da all verdens Herre?»

26:24

قَالَ رَبُّ ٱلسَّمَٰوَٰتِ وَٱلۡأَرۡضِ وَمَا بَيۡنَهُمَآۖ إِن كُنتُم مُّوقِنِينَ

Han sa: «Herren over himlene og jorden og alt som mellom dem er, om dere hadde visshet.»

26:25

قَالَ لِمَنۡ حَوۡلَهُۥٓ أَلَا تَسۡتَمِعُونَ

Da sa Farao til dem rundt seg: «Har dere hørt på maken!»

26:26

قَالَ رَبُّكُمۡ وَرَبُّ ءَابَآئِكُمُ ٱلۡأَوَّلِينَ

Moses sa: «Deres og deres henfarne fedres Herre.»

26:27

قَالَ إِنَّ رَسُولَكُمُ ٱلَّذِيٓ أُرۡسِلَ إِلَيۡكُمۡ لَمَجۡنُونٌ

Da sa Farao: «Det sendebud som er sendt til dere, er visselig forrykt.»

26:28

قَالَ رَبُّ ٱلۡمَشۡرِقِ وَٱلۡمَغۡرِبِ وَمَا بَيۡنَهُمَآۖ إِن كُنتُمۡ تَعۡقِلُونَ

Moses fortsatte: «Herren over øst og vest og alt som derimellom er, om dere forstår.»

26:29

قَالَ لَئِنِ ٱتَّخَذۡتَ إِلَٰهًا غَيۡرِي لَأَجۡعَلَنَّكَ مِنَ ٱلۡمَسۡجُونِينَ

Da sa Farao: «Hvis du antar en annen gud enn meg, vil jeg kaste deg rett i fengsel!»

26:30

قَالَ أَوَلَوۡ جِئۡتُكَ بِشَيۡءٍ مُّبِينٍ

Moses svarte: «Enn om jeg brakte deg noe som klargjør?»

26:31

قَالَ فَأۡتِ بِهِۦٓ إِن كُنتَ مِنَ ٱلصَّٰدِقِينَ

Farao sa: «Så bring det, hvis du snakker sant.»

26:32

فَأَلۡقَىٰ عَصَاهُ فَإِذَا هِيَ ثُعۡبَانٌ مُّبِينٌ

Så kastet Moses staven sin, og se, den ble en slange, tydelig og klart

26:33

وَنَزَعَ يَدَهُۥ فَإِذَا هِيَ بَيۡضَآءُ لِلنَّٰظِرِينَ

Og han trakk frem sin hånd, og se, den syntes hvit for dem som så på

26:34

قَالَ لِلۡمَلَإِ حَوۡلَهُۥٓ إِنَّ هَٰذَا لَسَٰحِرٌ عَلِيمٌ

Da sa Farao til rådet rundt ham: «Dette er sannelig en habil trollmann

26:35

يُرِيدُ أَن يُخۡرِجَكُم مِّنۡ أَرۡضِكُم بِسِحۡرِهِۦ فَمَاذَا تَأۡمُرُونَ

Han vil fordrive dere fra deres land med trolldomskunstene sine. Hva foreslår dere?»

26:36

قَالُوٓاْ أَرۡجِهۡ وَأَخَاهُ وَٱبۡعَثۡ فِي ٱلۡمَدَآئِنِ حَٰشِرِينَ

De svarte: «La det bero med ham og hans bror, og send oppbud til alle byer

26:37

يَأۡتُوكَ بِكُلِّ سَحَّارٍ عَلِيمٍ

så de bringer deg alle dyktige trollmenn.»

26:38

فَجُمِعَ ٱلسَّحَرَةُ لِمِيقَٰتِ يَوۡمٍ مَّعۡلُومٍ

Trollmennene ble samlet til fastsatt tid og dag

26:39

وَقِيلَ لِلنَّاسِ هَلۡ أَنتُم مُّجۡتَمِعُونَ

Folket ble spurt: «Vil dere komme sammen

26:40

لَعَلَّنَا نَتَّبِعُ ٱلسَّحَرَةَ إِن كَانُواْ هُمُ ٱلۡغَٰلِبِينَ

Kanskje vi vil følge trollmennene om de blir vinnere.»

26:41

فَلَمَّا جَآءَ ٱلسَّحَرَةُ قَالُواْ لِفِرۡعَوۡنَ أَئِنَّ لَنَا لَأَجۡرًا إِن كُنَّا نَحۡنُ ٱلۡغَٰلِبِينَ

Da trollmennene hadde innfunnet seg, sa de til Farao: «Får vi en belønning om vi vinner?»

26:42

قَالَ نَعَمۡ وَإِنَّكُمۡ إِذًا لَّمِنَ ٱلۡمُقَرَّبِينَ

Og han svarte: «Ja, da blir dere av min nærmeste krets.»

26:43

قَالَ لَهُم مُّوسَىٰٓ أَلۡقُواْ مَآ أَنتُم مُّلۡقُونَ

Moses sa til dem: «Kast det dere vil kaste!»

26:44

فَأَلۡقَوۡاْ حِبَالَهُمۡ وَعِصِيَّهُمۡ وَقَالُواْ بِعِزَّةِ فِرۡعَوۡنَ إِنَّا لَنَحۡنُ ٱلۡغَٰلِبُونَ

Så kastet de sine tau og staver, og sa: «Ved Faraos makt, vi skal sannelig vinne!»

26:45

فَأَلۡقَىٰ مُوسَىٰ عَصَاهُ فَإِذَا هِيَ تَلۡقَفُ مَا يَأۡفِكُونَ

Så kastet Moses sin stav, og se, den slukte det de hadde svindlet i hop

26:46

فَأُلۡقِيَ ٱلسَّحَرَةُ سَٰجِدِينَ

Og trollmennene måtte kaste seg ned i ærefrykt, og sa

26:47

قَالُوٓاْ ءَامَنَّا بِرَبِّ ٱلۡعَٰلَمِينَ

«Vi tror på all verdens Herre

26:48

رَبِّ مُوسَىٰ وَهَٰرُونَ

– Mose og Arons Herre!»

26:49

قَالَ ءَامَنتُمۡ لَهُۥ قَبۡلَ أَنۡ ءَاذَنَ لَكُمۡۖ إِنَّهُۥ لَكَبِيرُكُمُ ٱلَّذِي عَلَّمَكُمُ ٱلسِّحۡرَ فَلَسَوۡفَ تَعۡلَمُونَۚ لَأُقَطِّعَنَّ أَيۡدِيَكُمۡ وَأَرۡجُلَكُم مِّنۡ خِلَٰفٍ وَلَأُصَلِّبَنَّكُمۡ أَجۡمَعِينَ

Da sa Farao: «Tror dere denne mannen før jeg har gitt dere tillatelse? Han er vel deres læremester som har lært dere trolldom. Nå skal dere får å vite! Jeg skal sannelig hugge av deres hender og føtter i kryss, og så korsfeste dere alle sammen.»

26:50

قَالُواْ لَا ضَيۡرَۖ إِنَّآ إِلَىٰ رَبِّنَا مُنقَلِبُونَ

De svarte: «Det gjør ingenting! Vi vender tilbake til vår Herre

26:51

إِنَّا نَطۡمَعُ أَن يَغۡفِرَ لَنَا رَبُّنَا خَطَٰيَٰنَآ أَن كُنَّآ أَوَّلَ ٱلۡمُؤۡمِنِينَ

Vi ønsker inderlig at vår Herre må tilgi oss våre feiltrinn, siden vi er de første troende.»

26:52

وَأَوۡحَيۡنَآ إِلَىٰ مُوسَىٰٓ أَنۡ أَسۡرِ بِعِبَادِيٓ إِنَّكُم مُّتَّبَعُونَ

Så gav Vi Moses denne inspirasjon: «Dra av gårde med Mine tjenere nattestid! Dere blir nok forfulgt.»

26:53

فَأَرۡسَلَ فِرۡعَوۡنُ فِي ٱلۡمَدَآئِنِ حَٰشِرِينَ

Så sendte Farao opprop til byene

26:54

إِنَّ هَٰٓؤُلَآءِ لَشِرۡذِمَةٌ قَلِيلُونَ

«Disse er bare en liten flokk

26:55

وَإِنَّهُمۡ لَنَا لَغَآئِظُونَ

men de har forarget oss

26:56

وَإِنَّا لَجَمِيعٌ حَٰذِرُونَ

skjønt vi er tallrike og på vakt.»

26:57

فَأَخۡرَجۡنَٰهُم مِّن جَنَّٰتٍ وَعُيُونٍ

Så Vi fordrev dem fra haver og kilder

26:58

وَكُنُوزٍ وَمَقَامٍ كَرِيمٍ

og skatter og et fint bosted

26:59

كَذَٰلِكَۖ وَأَوۡرَثۡنَٰهَا بَنِيٓ إِسۡرَٰٓءِيلَ

Slik var det. Og Vi lot Israels barn arve det

26:60

فَأَتۡبَعُوهُم مُّشۡرِقِينَ

Men egypterne forfulgte dem på vei østover, og

26:61

فَلَمَّا تَرَٰٓءَا ٱلۡجَمۡعَانِ قَالَ أَصۡحَٰبُ مُوسَىٰٓ إِنَّا لَمُدۡرَكُونَ

da de to hærskarer fikk øye på hverandre, sa folket til Moses: «Vi blir innhentet!»

26:62

قَالَ كـَلَّآۖ إِنَّ مَعِيَ رَبِّي سَيَهۡدِينِ

Moses sa: «Å nei, Herren er med meg! Han vil lede meg.»

26:63

فَأَوۡحَيۡنَآ إِلَىٰ مُوسَىٰٓ أَنِ ٱضۡرِب بِّعَصَاكَ ٱلۡبَحۡرَۖ فَٱنفَلَقَ فَكَانَ كُلُّ فِرۡقٍ كَٱلطَّوۡدِ ٱلۡعَظِيمِ

Og Vi gav Moses denne inspirasjon. «Slå havet med din stav!» Og det delte seg, og hver side var som et stort fjell

26:64

وَأَزۡلَفۡنَا ثَمَّ ٱلۡأٓخَرِينَ

Vi lot de andre komme derhen

26:65

وَأَنجَيۡنَا مُوسَىٰ وَمَن مَّعَهُۥٓ أَجۡمَعِينَ

Og Vi reddet Moses og dem som var med ham, alle sammen

26:66

ثُمَّ أَغۡرَقۡنَا ٱلۡأٓخَرِينَ

og så druknet Vi de andre

26:67

إِنَّ فِي ذَٰلِكَ لَأٓيَةًۖ وَمَا كَانَ أَكۡثَرُهُم مُّؤۡمِنِينَ

I dette er visselig et tegn! Men folk flest tror ikke

26:68

وَإِنَّ رَبَّكَ لَهُوَ ٱلۡعَزِيزُ ٱلرَّحِيمُ

Sannelig, Herren er den Mektige, den Nåderike

26:69

وَٱتۡلُ عَلَيۡهِمۡ نَبَأَ إِبۡرَٰهِيمَ

Les frem for dem historien om Abraham

26:70

إِذۡ قَالَ لِأَبِيهِ وَقَوۡمِهِۦ مَا تَعۡبُدُونَ

En gang sa han til sin far og sitt folk: «Hva er det dere tilber?»

26:71

قَالُواْ نَعۡبُدُ أَصۡنَامًا فَنَظَلُّ لَهَا عَٰكِفِينَ

De svarte: «Vi tilber avguder, og fortsetter å holde oss til dem.»

26:72

قَالَ هَلۡ يَسۡمَعُونَكُمۡ إِذۡ تَدۡعُونَ

Da sa han: «Hører de dere, når dere ber

26:73

أَوۡ يَنفَعُونَكُمۡ أَوۡ يَضُرُّونَ

Eller gir de dere gagn eller skade?»

26:74

قَالُواْ بَلۡ وَجَدۡنَآ ءَابَآءَنَا كَذَٰلِكَ يَفۡعَلُونَ

De svarte: «Nei, men vi fant at våre fedre gjorde dette.»

26:75

قَالَ أَفَرَءَيۡتُم مَّا كُنتُمۡ تَعۡبُدُونَ

Han sa: «Hva mener dere om dem dere har tilbedt

26:76

أَنتُمۡ وَءَابَآؤُكُمُ ٱلۡأَقۡدَمُونَ

dere og deres henfarne fedre

26:77

فَإِنَّهُمۡ عَدُوٌّ لِّيٓ إِلَّا رَبَّ ٱلۡعَٰلَمِينَ

De er en fiende for meg. Ikke så med all verdens Herre

26:78

ٱلَّذِي خَلَقَنِي فَهُوَ يَهۡدِينِ

Som har skapt meg, og gir meg ledelse

26:79

وَٱلَّذِي هُوَ يُطۡعِمُنِي وَيَسۡقِينِ

som gir meg mat og drikke

26:80

وَإِذَا مَرِضۡتُ فَهُوَ يَشۡفِينِ

som helbreder meg når jeg er syk

26:81

وَٱلَّذِي يُمِيتُنِي ثُمَّ يُحۡيِينِ

som lar meg dø og så gir meg liv

26:82

وَٱلَّذِيٓ أَطۡمَعُ أَن يَغۡفِرَ لِي خَطِيٓـَٔتِي يَوۡمَ ٱلدِّينِ

som jeg inderlig håper vil tilgi meg mine feiltrinn på dommens dag

26:83

رَبِّ هَبۡ لِي حُكۡمًا وَأَلۡحِقۡنِي بِٱلصَّٰلِحِينَ

Herre, gi meg visdom, og foren meg med de rettferdige

26:84

وَٱجۡعَل لِّي لِسَانَ صِدۡقٍ فِي ٱلۡأٓخِرِينَ

og gi meg et godt ettermæle blant kommende slekter

26:85

وَٱجۡعَلۡنِي مِن وَرَثَةِ جَنَّةِ ٱلنَّعِيمِ

Gjør meg til arving av lykksalighetens have

26:86

وَٱغۡفِرۡ لِأَبِيٓ إِنَّهُۥ كَانَ مِنَ ٱلضَّآلِّينَ

Tilgi min far! Han var av de villfarende

26:87

وَلَا تُخۡزِنِي يَوۡمَ يُبۡعَثُونَ

Gjør meg ikke til skamme på den dag da alle gjenoppvekkes

26:88

يَوۡمَ لَا يَنفَعُ مَالٌ وَلَا بَنُونَ

den dag da verken rikdom eller barn gagner

26:89

إِلَّا مَنۡ أَتَى ٱللَّهَ بِقَلۡبٍ سَلِيمٍ

kun den som kommer til Gud med et rent hjerte.»

26:90

وَأُزۡلِفَتِ ٱلۡجَنَّةُ لِلۡمُتَّقِينَ

Og paradiset bringes nær de gudfryktige

26:91

وَبُرِّزَتِ ٱلۡجَحِيمُ لِلۡغَاوِينَ

Og helvete bringes for øynene på de villfarende

26:92

وَقِيلَ لَهُمۡ أَيۡنَ مَا كُنتُمۡ تَعۡبُدُونَ

Det sies til dem: «Hvor er nå det som dere tilbad

26:93

مِن دُونِ ٱللَّهِ هَلۡ يَنصُرُونَكُمۡ أَوۡ يَنتَصِرُونَ

utenom Gud? Kan de hjelpe dere, eller seg selv?»

26:94

فَكُبۡكِبُواْ فِيهَا هُمۡ وَٱلۡغَاوُۥنَ

Så kastes de inn i det, både de og forførerne

26:95

وَجُنُودُ إِبۡلِيسَ أَجۡمَعُونَ

og Satans skarer, alle sammen

26:96

قَالُواْ وَهُمۡ فِيهَا يَخۡتَصِمُونَ

Og de sier, mens de krangler

26:97

تَٱللَّهِ إِن كُنَّا لَفِي ضَلَٰلٍ مُّبِينٍ

«Ved Gud, vi var sannelig i klar villfarelse

26:98

إِذۡ نُسَوِّيكُم بِرَبِّ ٱلۡعَٰلَمِينَ

da vi satte dere på linje med all verdens Herre

26:99

وَمَآ أَضَلَّنَآ إِلَّا ٱلۡمُجۡرِمُونَ

Det var synderne som villedet oss

26:100

فَمَا لَنَا مِن شَٰفِعِينَ

Og nå har vi ingen til å tale vår sak

26:101

وَلَا صَدِيقٍ حَمِيمٍ

ingen god venn

26:102

فَلَوۡ أَنَّ لَنَا كَرَّةً فَنَكُونَ مِنَ ٱلۡمُؤۡمِنِينَ

Kunne vi bare gjøre det hele om igjen, og bli troende!»

26:103

إِنَّ فِي ذَٰلِكَ لَأٓيَةًۖ وَمَا كَانَ أَكۡثَرُهُم مُّؤۡمِنِينَ

I dette er visselig et jærtegn! Men folk flest tror ikke

26:104

وَإِنَّ رَبَّكَ لَهُوَ ٱلۡعَزِيزُ ٱلرَّحِيمُ

Herren er den Mektige, den Nåderike

26:105

كَذَّبَتۡ قَوۡمُ نُوحٍ ٱلۡمُرۡسَلِينَ

Noas folk kalte sendebudene for løgnere

26:106

إِذۡ قَالَ لَهُمۡ أَخُوهُمۡ نُوحٌ أَلَا تَتَّقُونَ

da deres bror Noa sa til dem: «Vil dere ikke være gudfryktige

26:107

إِنِّي لَكُمۡ رَسُولٌ أَمِينٌ

Jeg er et pålitelig sendebud til dere

26:108

فَٱتَّقُواْ ٱللَّهَ وَأَطِيعُونِ

så frykt Gud, og adlyd meg

26:109

وَمَآ أَسۡـَٔلُكُمۡ عَلَيۡهِ مِنۡ أَجۡرٍۖ إِنۡ أَجۡرِيَ إِلَّا عَلَىٰ رَبِّ ٱلۡعَٰلَمِينَ

Jeg ber dere ikke om noen lønn for dette, min lønn er en sak for all verdens Herre

26:110

فَٱتَّقُواْ ٱللَّهَ وَأَطِيعُونِ

Så frykt Gud, og adlyd meg.»

26:111

قَالُوٓاْ أَنُؤۡمِنُ لَكَ وَٱتَّبَعَكَ ٱلۡأَرۡذَلُونَ

De svarte: «Skal vi ha tiltro til deg, som bare de laveste lag slutter seg til?»

26:112

قَالَ وَمَا عِلۡمِي بِمَا كَانُواْ يَعۡمَلُونَ

Han sa: «Jeg kjenner ikke til hva de har gjort

26:113

إِنۡ حِسَابُهُمۡ إِلَّا عَلَىٰ رَبِّيۖ لَوۡ تَشۡعُرُونَ

Deres regnskap er Herrens sak, om dere bare ante

26:114

وَمَآ أَنَا۠ بِطَارِدِ ٱلۡمُؤۡمِنِينَ

Jeg driver ikke de troende bort

26:115

إِنۡ أَنَا۠ إِلَّا نَذِيرٌ مُّبِينٌ

Jeg er bare en klar advarer.»

26:116

قَالُواْ لَئِن لَّمۡ تَنتَهِ يَٰنُوحُ لَتَكُونَنَّ مِنَ ٱلۡمَرۡجُومِينَ

De sa de: «Hvis du ikke holder opp, Noa, vil du bli steinjaget.»

26:117

قَالَ رَبِّ إِنَّ قَوۡمِي كَذَّبُونِ

Han sa: «Herre, mitt folk kaller meg løgner

26:118

فَٱفۡتَحۡ بَيۡنِي وَبَيۡنَهُمۡ فَتۡحًا وَنَجِّنِي وَمَن مَّعِيَ مِنَ ٱلۡمُؤۡمِنِينَ

Finn Du en ordning mellom meg og dem, og redd meg og de troende som er med meg.»

26:119

فَأَنجَيۡنَٰهُ وَمَن مَّعَهُۥ فِي ٱلۡفُلۡكِ ٱلۡمَشۡحُونِ

Så reddet Vi ham og dem som var med ham i det fullastede skip

26:120

ثُمَّ أَغۡرَقۡنَا بَعۡدُ ٱلۡبَاقِينَ

Derpå druknet Vi dem som var igjen

26:121

إِنَّ فِي ذَٰلِكَ لَأٓيَةًۖ وَمَا كَانَ أَكۡثَرُهُم مُّؤۡمِنِينَ

Heri er visselig et tegn! Men folk flest tror ikke

26:122

وَإِنَّ رَبَّكَ لَهُوَ ٱلۡعَزِيزُ ٱلرَّحِيمُ

Herren er den Mektige, den Nåderike

26:123

كَذَّبَتۡ عَادٌ ٱلۡمُرۡسَلِينَ

Folket Ad kalte sendebudene for løgnere

26:124

إِذۡ قَالَ لَهُمۡ أَخُوهُمۡ هُودٌ أَلَا تَتَّقُونَ

da deres bror Hod sa til dem: «Vil dere ikke være gudfryktige

26:125

إِنِّي لَكُمۡ رَسُولٌ أَمِينٌ

Jeg er et pålitelig sendebud til dere

26:126

فَٱتَّقُواْ ٱللَّهَ وَأَطِيعُونِ

så frykt Gud, og adlyd meg

26:127

وَمَآ أَسۡـَٔلُكُمۡ عَلَيۡهِ مِنۡ أَجۡرٍۖ إِنۡ أَجۡرِيَ إِلَّا عَلَىٰ رَبِّ ٱلۡعَٰلَمِينَ

Jeg ber dere ikke om noen lønn for dette. Min lønn er en sak for all verdens Herre

26:128

أَتَبۡنُونَ بِكُلِّ رِيعٍ ءَايَةً تَعۡبَثُونَ

Bygger dere på hver høyde et symbolsk tegn til ingen nytte

26:129

وَتَتَّخِذُونَ مَصَانِعَ لَعَلَّكُمۡ تَخۡلُدُونَ

og legger dere til borger, kanskje dere skal leve evig

26:130

وَإِذَا بَطَشۡتُم بَطَشۡتُمۡ جَبَّارِينَ

Og når dere går til angrep, angriper dere som voldsmenn

26:131

فَٱتَّقُواْ ٱللَّهَ وَأَطِيعُونِ

Så frykt Gud, og adlyd meg

26:132

وَٱتَّقُواْ ٱلَّذِيٓ أَمَدَّكُم بِمَا تَعۡلَمُونَ

frykt Ham som har hjulpet dere til alt dere vet

26:133

أَمَدَّكُم بِأَنۡعَٰمٍ وَبَنِينَ

hjulpet dere til fe og sønner

26:134

وَجَنَّٰتٍ وَعُيُونٍ

haver og kilder

26:135

إِنِّيٓ أَخَافُ عَلَيۡكُمۡ عَذَابَ يَوۡمٍ عَظِيمٍ

Jeg frykter for at dere vil rammes av en svær dags straff.»

26:136

قَالُواْ سَوَآءٌ عَلَيۡنَآ أَوَعَظۡتَ أَمۡ لَمۡ تَكُن مِّنَ ٱلۡوَٰعِظِينَ

De svarte: «Det er det samme for oss om du formaner eller ikke formaner

26:137

إِنۡ هَٰذَآ إِلَّا خُلُقُ ٱلۡأَوَّلِينَ

Dette er bare tradisjoner fra de henfarne

26:138

وَمَا نَحۡنُ بِمُعَذَّبِينَ

Vi rammes ikke av straff!»

26:139

فَكَذَّبُوهُ فَأَهۡلَكۡنَٰهُمۡۚ إِنَّ فِي ذَٰلِكَ لَأٓيَةًۖ وَمَا كَانَ أَكۡثَرُهُم مُّؤۡمِنِينَ

De kalte ham løgner, og Vi tilintetgjorde dem. Heri er visselig et tegn! Men folk flest tror ikke

26:140

وَإِنَّ رَبَّكَ لَهُوَ ٱلۡعَزِيزُ ٱلرَّحِيمُ

Herren er den Mektige, den Nåderike

26:141

كَذَّبَتۡ ثَمُودُ ٱلۡمُرۡسَلِينَ

Folket Thamod kalte sendebudene for løgnere

26:142

إِذۡ قَالَ لَهُمۡ أَخُوهُمۡ صَٰلِحٌ أَلَا تَتَّقُونَ

da deres bror Salih sa til dem: «Vil dere ikke være gudfryktige

26:143

إِنِّي لَكُمۡ رَسُولٌ أَمِينٌ

Jeg er et pålitelig sendebud til dere

26:144

فَٱتَّقُواْ ٱللَّهَ وَأَطِيعُونِ

så frykt Gud, og adlyd meg

26:145

وَمَآ أَسۡـَٔلُكُمۡ عَلَيۡهِ مِنۡ أَجۡرٍۖ إِنۡ أَجۡرِيَ إِلَّا عَلَىٰ رَبِّ ٱلۡعَٰلَمِينَ

Jeg ber dere ikke om noen lønn for dette. Min lønn er en sak for all verdens Herre

26:146

أَتُتۡرَكُونَ فِي مَا هَٰهُنَآ ءَامِنِينَ

Vil dere bli latt i fred med alt som her er

26:147

فِي جَنَّٰتٍ وَعُيُونٍ

haver og kilder

26:148

وَزُرُوعٍ وَنَخۡلٍ طَلۡعُهَا هَضِيمٌ

åkerland og palmer med fine fruktkolber

26:149

وَتَنۡحِتُونَ مِنَ ٱلۡجِبَالِ بُيُوتًا فَٰرِهِينَ

Og glade og fornøyde å hugge dere ut boliger i fjellsidene

26:150

فَٱتَّقُواْ ٱللَّهَ وَأَطِيعُونِ

Så frykt Gud, og adlyd meg

26:151

وَلَا تُطِيعُوٓاْ أَمۡرَ ٱلۡمُسۡرِفِينَ

Hør ikke etter de lettsindiges påbud

26:152

ٱلَّذِينَ يُفۡسِدُونَ فِي ٱلۡأَرۡضِ وَلَا يُصۡلِحُونَ

de som anstifter fordervelse på jorden og ikke setter tingene på rett plass.»

26:153

قَالُوٓاْ إِنَّمَآ أَنتَ مِنَ ٱلۡمُسَحَّرِينَ

De svarte: «Du er bare en forhekset mann

26:154

مَآ أَنتَ إِلَّا بَشَرٌ مِّثۡلُنَا فَأۡتِ بِـَٔايَةٍ إِن كُنتَ مِنَ ٱلصَّٰدِقِينَ

du er bare et vanlig menneske som oss! Kom med et jærtegn, om du snakker sant.»

26:155

قَالَ هَٰذِهِۦ نَاقَةٌ لَّهَا شِرۡبٌ وَلَكُمۡ شِرۡبُ يَوۡمٍ مَّعۡلُومٍ

Han sa: «Dette er en kamelhoppe. Hun skal ha drikke, og dere skal ha drikke på bestemte dager

26:156

وَلَا تَمَسُّوهَا بِسُوٓءٍ فَيَأۡخُذَكُمۡ عَذَابُ يَوۡمٍ عَظِيمٍ

Gjør henne ikke noe ondt, så ikke en svær dags straff tar dere.»

26:157

فَعَقَرُوهَا فَأَصۡبَحُواْ نَٰدِمِينَ

Men de mishandlet henne, og det kom de til å angre

26:158

فَأَخَذَهُمُ ٱلۡعَذَابُۚ إِنَّ فِي ذَٰلِكَ لَأٓيَةًۖ وَمَا كَانَ أَكۡثَرُهُم مُّؤۡمِنِينَ

For straffen tok dem. Heri er visselig et tegn! Men folk flest tror ikke

26:159

وَإِنَّ رَبَّكَ لَهُوَ ٱلۡعَزِيزُ ٱلرَّحِيمُ

Herren er den Mektige, den Nåderike

26:160

كَذَّبَتۡ قَوۡمُ لُوطٍ ٱلۡمُرۡسَلِينَ

Lots folk kalte sendebudene for løgnere

26:161

إِذۡ قَالَ لَهُمۡ أَخُوهُمۡ لُوطٌ أَلَا تَتَّقُونَ

da deres bror Lot sa til dem: «Vil dere ikke være gudfryktige

26:162

إِنِّي لَكُمۡ رَسُولٌ أَمِينٌ

Jeg er et pålitelig sendebud til dere

26:163

فَٱتَّقُواْ ٱللَّهَ وَأَطِيعُونِ

så frykt Gud, og adlyd meg

26:164

وَمَآ أَسۡـَٔلُكُمۡ عَلَيۡهِ مِنۡ أَجۡرٍۖ إِنۡ أَجۡرِيَ إِلَّا عَلَىٰ رَبِّ ٱلۡعَٰلَمِينَ

Jeg ber dere ikke om noen lønn for dette. Min lønn er en sak for all verdens Herre

26:165

أَتَأۡتُونَ ٱلذُّكۡرَانَ مِنَ ٱلۡعَٰلَمِينَ

Er det slik at dere holder dere til menn fortrinnsvis

26:166

وَتَذَرُونَ مَا خَلَقَ لَكُمۡ رَبُّكُم مِّنۡ أَزۡوَٰجِكُمۚ بَلۡ أَنتُمۡ قَوۡمٌ عَادُونَ

og forsømmer deres hustruer som Herren har skapt for dere? Nei, dere er et folk som går over grensen.»

26:167

قَالُواْ لَئِن لَّمۡ تَنتَهِ يَٰلُوطُ لَتَكُونَنَّ مِنَ ٱلۡمُخۡرَجِينَ

De svarte: «Hvis du ikke holder opp, Lot, vil du bli jaget bort.»

26:168

قَالَ إِنِّي لِعَمَلِكُم مِّنَ ٱلۡقَالِينَ

Da sa han: «Jeg avskyr i sannhet det dere gjør

26:169

رَبِّ نَجِّنِي وَأَهۡلِي مِمَّا يَعۡمَلُونَ

Herre, redd meg og mine fra det de bedriver.»

26:170

فَنَجَّيۡنَٰهُ وَأَهۡلَهُۥٓ أَجۡمَعِينَ

Så reddet Vi ham og hans, alle sammen

26:171

إِلَّا عَجُوزًا فِي ٱلۡغَٰبِرِينَ

unntatt en gammel kone blant de gjenværende

26:172

ثُمَّ دَمَّرۡنَا ٱلۡأٓخَرِينَ

Så ødela Vi de andre

26:173

وَأَمۡطَرۡنَا عَلَيۡهِم مَّطَرًاۖ فَسَآءَ مَطَرُ ٱلۡمُنذَرِينَ

Vi lot et regn regne over dem. Ondt er regnet til dem som er advart

26:174

إِنَّ فِي ذَٰلِكَ لَأٓيَةًۖ وَمَا كَانَ أَكۡثَرُهُم مُّؤۡمِنِينَ

Heri er visselig et tegn! Men folk flest tror ikke

26:175

وَإِنَّ رَبَّكَ لَهُوَ ٱلۡعَزِيزُ ٱلرَّحِيمُ

Herren er den Mektige, den Nåderike

26:176

كَذَّبَ أَصۡحَٰبُ لۡـَٔيۡكَةِ ٱلۡمُرۡسَلِينَ

Skogfolket kalte sendebudene for løgnere

26:177

إِذۡ قَالَ لَهُمۡ شُعَيۡبٌ أَلَا تَتَّقُونَ

da Shoaib sa til dem: «Vil dere ikke være gudfryktige

26:178

إِنِّي لَكُمۡ رَسُولٌ أَمِينٌ

Jeg er et pålitelig sendebud til dere

26:179

فَٱتَّقُواْ ٱللَّهَ وَأَطِيعُونِ

så frykt Gud, og adlyd meg

26:180

وَمَآ أَسۡـَٔلُكُمۡ عَلَيۡهِ مِنۡ أَجۡرٍۖ إِنۡ أَجۡرِيَ إِلَّا عَلَىٰ رَبِّ ٱلۡعَٰلَمِينَ

Jeg ber dere ikke om noen lønn for dette. Min lønn er en sak for all verdens Herre

26:181

أَوۡفُواْ ٱلۡكَيۡلَ وَلَا تَكُونُواْ مِنَ ٱلۡمُخۡسِرِينَ

Gi fullt mål, og vær ikke av dem som snyter

26:182

وَزِنُواْ بِٱلۡقِسۡطَاسِ ٱلۡمُسۡتَقِيمِ

Vei med riktig vekt

26:183

وَلَا تَبۡخَسُواْ ٱلنَّاسَ أَشۡيَآءَهُمۡ وَلَا تَعۡثَوۡاْ فِي ٱلۡأَرۡضِ مُفۡسِدِينَ

og snyt ikke folk på det som er deres. Stift ikke urett og fordervelse i landet

26:184

وَٱتَّقُواْ ٱلَّذِي خَلَقَكُمۡ وَٱلۡجِبِلَّةَ ٱلۡأَوَّلِينَ

Frykt Ham som har skapt dere og de henfarne slekter.»

26:185

قَالُوٓاْ إِنَّمَآ أَنتَ مِنَ ٱلۡمُسَحَّرِينَ

De svarte: «Du er bare en forhekset mann

26:186

وَمَآ أَنتَ إِلَّا بَشَرٌ مِّثۡلُنَا وَإِن نَّظُنُّكَ لَمِنَ ٱلۡكَٰذِبِينَ

du er bare et vanlig menneske som oss! Vi holder deg for å være en løgner

26:187

فَأَسۡقِطۡ عَلَيۡنَا كِسَفًا مِّنَ ٱلسَّمَآءِ إِن كُنتَ مِنَ ٱلصَّٰدِقِينَ

La falle over oss stykker av himmelen, om du snakker sant.»

26:188

قَالَ رَبِّيٓ أَعۡلَمُ بِمَا تَعۡمَلُونَ

Han sa: «Herren kjenner vel til hva dere bedriver.»

26:189

فَكَذَّبُوهُ فَأَخَذَهُمۡ عَذَابُ يَوۡمِ ٱلظُّلَّةِۚ إِنَّهُۥ كَانَ عَذَابَ يَوۡمٍ عَظِيمٍ

De kalte ham løgner, men så tok skyggens dags straff dem. Det var i sannhet en svær dags straff

26:190

إِنَّ فِي ذَٰلِكَ لَأٓيَةًۖ وَمَا كَانَ أَكۡثَرُهُم مُّؤۡمِنِينَ

Heri er visselig et tegn! Men folk flest tror ikke

26:191

وَإِنَّ رَبَّكَ لَهُوَ ٱلۡعَزِيزُ ٱلرَّحِيمُ

Herren er den Mektige, den Nåderike

26:192

وَإِنَّهُۥ لَتَنزِيلُ رَبِّ ٱلۡعَٰلَمِينَ

Dette er en åpenbaring fra all verdens Herre

26:193

نَزَلَ بِهِ ٱلرُّوحُ ٱلۡأَمِينُ

den betrodde Ånd steg ned med den

26:194

عَلَىٰ قَلۡبِكَ لِتَكُونَ مِنَ ٱلۡمُنذِرِينَ

til ditt hjerte, så du kunne bli en advarer

26:195

بِلِسَانٍ عَرَبِيٍّ مُّبِينٍ

på klart, arabisk språk

26:196

وَإِنَّهُۥ لَفِي زُبُرِ ٱلۡأَوَّلِينَ

Den finnes i de gamles skrifter

26:197

أَوَلَمۡ يَكُن لَّهُمۡ ءَايَةً أَن يَعۡلَمَهُۥ عُلَمَٰٓؤُاْ بَنِيٓ إِسۡرَٰٓءِيلَ

Er det da ikke et tegn for dem at Israels skriftlærde kjenner til den

26:198

وَلَوۡ نَزَّلۡنَٰهُ عَلَىٰ بَعۡضِ ٱلۡأَعۡجَمِينَ

Hadde Vi sendt den til noen blant de fremmede folk

26:199

فَقَرَأَهُۥ عَلَيۡهِم مَّا كَانُواْ بِهِۦ مُؤۡمِنِينَ

og han hadde fremlest den for dem, så ville de ikke ha trodd på den

26:200

كَذَٰلِكَ سَلَكۡنَٰهُ فِي قُلُوبِ ٱلۡمُجۡرِمِينَ

Slik bringer Vi den inn i syndernes hjerter

26:201

لَا يُؤۡمِنُونَ بِهِۦ حَتَّىٰ يَرَوُاْ ٱلۡعَذَابَ ٱلۡأَلِيمَ

Men de tror ikke på den, før de ser den smertefulle straff

26:202

فَيَأۡتِيَهُم بَغۡتَةً وَهُمۡ لَا يَشۡعُرُونَ

så den vil komme over dem plutselig, uten at de aner noe

26:203

فَيَقُولُواْ هَلۡ نَحۡنُ مُنظَرُونَ

Og de vil si: «Kan vi få utsettelse?»

26:204

أَفَبِعَذَابِنَا يَسۡتَعۡجِلُونَ

Skulle de be om å få Vår straff påskyndet

26:205

أَفَرَءَيۡتَ إِن مَّتَّعۡنَٰهُمۡ سِنِينَ

Hva synes du? Vi har latt dem nyte livet i årevis

26:206

ثُمَّ جَآءَهُم مَّا كَانُواْ يُوعَدُونَ

og så kommer det over dem som er stilt dem i utsikt

26:207

مَآ أَغۡنَىٰ عَنۡهُم مَّا كَانُواْ يُمَتَّعُونَ

De gode dager de fikk nyte hjelper dem ikke

26:208

وَمَآ أَهۡلَكۡنَا مِن قَرۡيَةٍ إِلَّا لَهَا مُنذِرُونَ

Ingen by har Vi ødelagt uten at den hadde fått advarere

26:209

ذِكۡرَىٰ وَمَا كُنَّا ظَٰلِمِينَ

til påminnelse. Vi var ikke urettferdige

26:210

وَمَا تَنَزَّلَتۡ بِهِ ٱلشَّيَٰطِينُ

Satanene har ikke brakt Koranen ned

26:211

وَمَا يَنۢبَغِي لَهُمۡ وَمَا يَسۡتَطِيعُونَ

Det passer seg ikke for dem, og de kan det heller ikke

26:212

إِنَّهُمۡ عَنِ ٱلسَّمۡعِ لَمَعۡزُولُونَ

De er avskåret fra å snappe opp noe

26:213

فَلَا تَدۡعُ مَعَ ٱللَّهِ إِلَٰهًا ءَاخَرَ فَتَكُونَ مِنَ ٱلۡمُعَذَّبِينَ

Så påkall ingen gud ved Guds side, så du havner blant dem som lider straff

26:214

وَأَنذِرۡ عَشِيرَتَكَ ٱلۡأَقۡرَبِينَ

Advar din familie og dine nærmeste

26:215

وَٱخۡفِضۡ جَنَاحَكَ لِمَنِ ٱتَّبَعَكَ مِنَ ٱلۡمُؤۡمِنِينَ

Brus ikke med vingene, men senk din vinge overfor de troende som følger deg

26:216

فَإِنۡ عَصَوۡكَ فَقُلۡ إِنِّي بَرِيٓءٌ مِّمَّا تَعۡمَلُونَ

Om de ikke lyder deg, så si: «Jeg er ansvarsfri for det dere gjør.»

26:217

وَتَوَكَّلۡ عَلَى ٱلۡعَزِيزِ ٱلرَّحِيمِ

Forlat deg på den Mektige, den Nåderike

26:218

ٱلَّذِي يَرَىٰكَ حِينَ تَقُومُ

som ser deg der du står

26:219

وَتَقَلُّبَكَ فِي ٱلسَّٰجِدِينَ

og når du ferdes blant de bedende

26:220

إِنَّهُۥ هُوَ ٱلسَّمِيعُ ٱلۡعَلِيمُ

Han er den Hørende, den Allvitende

26:221

هَلۡ أُنَبِّئُكُمۡ عَلَىٰ مَن تَنَزَّلُ ٱلشَّيَٰطِينُ

Skal Jeg fortelle dere hvem satanene slår seg ned på

26:222

تَنَزَّلُ عَلَىٰ كُلِّ أَفَّاكٍ أَثِيمٍ

De slår seg ned på enhver som er syndbelastet og falsk

26:223

يُلۡقُونَ ٱلسَّمۡعَ وَأَكۡثَرُهُمۡ كَٰذِبُونَ

og forteller ham hva de har hørt. Men de fleste av dem er løgnere

26:224

وَٱلشُّعَرَآءُ يَتَّبِعُهُمُ ٱلۡغَاوُۥنَ

Likeledes skaldene, de forførte følger dem

26:225

أَلَمۡ تَرَ أَنَّهُمۡ فِي كُلِّ وَادٍ يَهِيمُونَ

Har du ikke sett at de streifer om i alle daler

26:226

وَأَنَّهُمۡ يَقُولُونَ مَا لَا يَفۡعَلُونَ

og uttaler det de ikke selv praktiserer

26:227

إِلَّا ٱلَّذِينَ ءَامَنُواْ وَعَمِلُواْ ٱلصَّٰلِحَٰتِ وَذَكَرُواْ ٱللَّهَ كَثِيرًا وَٱنتَصَرُواْ مِنۢ بَعۡدِ مَا ظُلِمُواْۗ وَسَيَعۡلَمُ ٱلَّذِينَ ظَلَمُوٓاْ أَيَّ مُنقَلَبٍ يَنقَلِبُونَ

Unntatt er de som tror og lever rettskaffent og ideligen kommer Gud i hu, som finner hjelp når de har lidt urett. De som gjør urett skal få vite hvilken skjebne de vender seg mot

Translation: Einar Berg.